BT har fått tall fra samferdselsministeren, etter et spørsmål fra Helge André Njåstad (Frp). De viser hvor mange kilometer ny riksvei som er åpnet fra 2013 til 2026. Østlandet har fått 426 km og Vestlandet 183 km. Njåstad mener det er skjevt, og NHO Vestland mener vestlendingene «definitivt» er nedprioritert. Konklusjonen er gitt: Vestlandet trenger Hordfast.
Dette er hva tallene faktisk sier:
- Del på antall folk, og forskjellen krymper kraftig. Østlandet har fått rundt 15 km ny riksvei per 100 000 innbyggere, Vestlandet rundt 13. Det er Nord-Norge, med nesten 58, som skiller seg ut.
- Kilometer er ikke kroner. Én kilometer firefelt på flat mark på Østlandet koster en brøkdel av en kilometer flytebru over Bjørnafjorden. Skulle Vestlandet «ta igjen» Østlandet i kilometer med fjordkryssinger, ville regningen bli ekstremt høy. Det er nettopp problemet med ferjefri E39.
- «Blant de mest lønnsomme», sier NHO. I Statens vegvesens egne tall fra 2026 har Hordfast netto nytte per budsjettkrone på −0,03 og Smiene–Harestad −0,25. Når prosjektene er blant de mest lønnsomme, er resten av listen dårlig nytt.
- Tallene ser bakover. Ser man på hva som bygges nå, snur bildet. Det største samferdselsprosjektet i landet, E16 og jernbanen Arna–Stanghelle, ligger på Vestlandet.
- Google-ruten fra Egersund til Kristiansund via Oslo er et morsomt poeng. Men nesten ingen kjører den strekningen, og det er ikke den trafikken man bygger bruer for.
Diskusjonen om «Vestlandet mot Østlandet» flytter oppmerksomheten bort fra det som burde avgjøre: om prosjektene gir mer nytte enn de koster. For Hordfast er svaret nei, uansett hvilken landsdel man bor i.
| Landsdel | Km ny riksvei 2013–2026 | Innbyggere 1.1.2026 | Km per 100 000 innb. |
|---|---|---|---|
| Østlandet | 425,6 | 2 884 093 | 14,8 |
| Vestlandet | 182,8 | 1 440 433 | 12,7 |
| Sørlandet | 93,2 | 323 930 | 28,8 |
| Trøndelag | 100,8 | 489 166 | 20,6 |
| Nord-Norge | 282,4 | 489 778 | 57,7 |
Tallene for 2026 er departementets prognose.