Det fantes gode grunner til å ha tiltro til at netto ringvirkninger var en betydelig og viktig nyttevirkning for noen år tilbake, og det ga derfor mening å legge ressurser i å utvikle beregningsmodeller og å anslå slike virkninger. Ny forskning og forbedrede beregningsmetoder tilsier imidlertid at netto ringvirkninger ikke bør inngå som prioriteringskriterium.
Vår vurdering er at trafikantnytten fanger opp de viktigste nyttevirkningene som følger av at arbeidstakere og næringsliv blir nærmere knyttet sammen. Vi ser imidlertid at summen av trafikantnytte ikke gir tilfredsstillende informasjon om virkningene på regional utvikling. Områder som får vesentlig kortere reisekostnader til andre markeder vil kunne tiltrekke både næringslivsetableringer og -utvidelser, øke befolkningen og pendlingen mellom regioner. Dette kan være ønskede effekter av infrastrukturinvesteringene. Dette er imidlertid ikke produktivitetsvirkninger, men fordelingsvirkninger som kan være viktige å få fram. Vi anbefaler større vekt på å beskrive mer disaggregerte, lokale virkninger av nytte- og kostnadsvirkningene. Disse vil også avdekke at etterspørselen etter arbeidskraft og befolkningsvekst et nullsum-spill - økt vekst i ett område vil trekke på ressurser, eller gi mindre vekst, i andre områder. Dette kan også være en ønsket virkning om politikerne ønsker en jevnere geografisk fordeling av framtidig vekst.