Årlig uttalelse fra det regjeringsoppnevnte «Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser», ledet av professor Ragnar Torvik (populært kalt «Torvik-utvalget»). Kapittel 5 tar for seg samfunnsøkonomisk lønnsomhet i norske samferdselsinvesteringer.
Norge bruker langt mer på samferdsel enn sammenlignbare land, ikke mindre: investeringene i transportinfrastruktur lå i 2014–2022 på rundt 1¾ % av BNP for Fastlands-Norge – en fordobling siden årtusenskiftet. Figur 5.1 (under) viser at Norge har ligget klart over Finland, Danmark, Storbritannia, Sverige og Tyskland i hele perioden, og forskjellen har økt kraftig siden ca. 2010.
Til tross for det høye investeringsnivået har samfunnsøkonomisk lønnsomhet i porteføljen falt jevnt og er nå sterkt negativ. Netto nytte per investeringskrone i Nasjonal transportplan har gått fra +0,28 (NTP 2002–2011) til -0,37 (NTP 2025–2036). Bare en femtedel av prosjektporteføljen i NTP 2025–2036 er beregnet å ha positiv netto nytte.
Utvalget viser til at både Produktivitetskommisjonen (NOU 2015:1) og OECD i et spesialkapittel om norske samferdselsinvesteringer fra 2018 har pekt på strukturelle årsaker: uavklarte målkonflikter, dårlig samsvar mellom hvem som bestemmer og hvem som betaler, fragmenterte beslutningsprosesser der NTP-prosjekter er vanskelige å stoppe selv ved store kostnadssprekker, og norsk geografi/spredt bosetting.
Sammenlignet med Sverige er forskjellen slående: Welde et al. (2013) fant at samfunnsøkonomisk lønnsomhet var avgjørende for hvilke prosjekter som ble prioritert i den svenske transportplanen, mens lønnsomhet ikke hadde noen signifikant påvirkning på norske prioriteringer i NTP 2014–2023.
Utvalgets anbefaling er at nye, store samferdselsprosjekter ikke bør startes med mindre de er samfunnsøkonomisk lønnsomme, og at NTP-rammen til nye store investeringsprosjekter kuttes med 30 % i løpet av stortingsperioden.
