Dette er en enkel kalkulator for å beregne nåverdi (typisk brukt i samferdsel), med en rente for år 0-40 og en annen rente fra 40 til 75 år.
Hvorfor to renter? Analyseperiode og kalkulasjonsrente
Rundskriv R-109/2021 og DFØ-veilederen (bygget på NOU 2012:16, Hagen-utvalget) fastsetter en fallende, tidsavhengig kalkulasjonsrente for statlige tiltak med systematisk risiko på linje med et gjennomsnittlig statlig prosjekt:
| Periode | Reell kalkulasjonsrente |
|---|---|
| År 0–40 | 4 % |
| År 40–75 | 3 % |
Renten faller fordi risikopåslaget gjelder de første 40 årene, mens usikkerhet om «riktig» langsiktig rente trekker den ned lenger fram i tid. Standard analyseperiode er 40 år, men for tiltak med svært lang levetid – som store samferdselsinvesteringer (veier, bruer, tunneler) – åpnes det for opp mot 75 år, eller 40 år + en beregnet restverdi. Valget skal begrunnes og testes i sensitivitetsanalyse.
Interaktiv kalkulator
Tilleggsinformasjon om samfunnsøkonomiske analyser
Kort om innholdet:
Samfunnsøkonomiske analyser (Finansdepartementet): Overordnet side som forklarer hvorfor staten bruker samfunnsøkonomiske analyser, og som peker på rundskriv R-109/2021 – prinsipper og krav ved utarbeidelse av slike analyser. Formålet er å sikre at nytte og kostnader ved statlige tiltak belyses systematisk, sammenlignbart og transparent, slik at beslutningsgrunnlaget blir så godt som mulig. Rundskrivet ble oppdatert i 2021 med regler for hvordan klimagassutslipp skal verdsettes.
DFØ-veilederen: Den praktiske «kokeboken» for hvordan analysene faktisk skal gjennomføres. Beskriver metoden stegvis – problembeskrivelse og nullalternativ, identifisering av tiltak, vurdering av prissatte og ikke-prissatte virkninger, usikkerhet, og samlet vurdering. Retter seg mot utredere, bestillere og beslutningstakere, og gir eksempler og fallgruver.
Statens prosjektmodell (R-108/2025): Finansdepartementets rundskriv med krav til kvalitetssikring av store statlige investeringsprosjekter (over en gitt terskelverdi). Setter opp KS1 (kvalitetssikring av konseptvalg, før regjeringen velger konsept) og KS2 (kvalitetssikring av kostnad og styring før Stortinget vedtar investeringen). Samfunnsøkonomisk analyse etter R-109/2021 og DFØ-veilederen er en sentral del av grunnlaget for KS1.
I sum: R-109/2021 setter reglene, DFØ-veilederen viser hvordan de brukes i praksis, og R-108/2025 krever at store prosjekter kvalitetssikres eksternt med utgangspunkt i disse analysene.
Krav til ikke-prissatte virkninger
Både R-109/2021 og DFØ-veilederen er tydelige på at virkninger som ikke lar seg tallfeste i kroner, ikke kan utelates fra analysen:
Analysen skal omfatte alle vesentlige nytte- og kostnadsvirkninger – både prissatte og ikke-prissatte – vurdert mot nullalternativet.
Ikke-prissatte virkninger skal beskrives, vurderes og presenteres systematisk, og ikke bare listes opp som tilleggsinformasjon.
DFØ-veilederen foreskriver pluss/minus-metoden: hver virkning vurderes ut fra
- omfang (lite / middels / stort, positivt eller negativt), og
- betydning/verdi for samfunnet (liten / middels / stor),
som kombineres til en skala fra
----til++++(eller0for ubetydelig).Metode, datagrunnlag og usikkerhet skal dokumenteres, og det skal komme fram hvem som berøres (fordelingsvirkninger).
I den samlede vurderingen skal det eksplisitt drøftes om de ikke-prissatte virkningene er store nok til å endre rangeringen som følger av netto nåverdi.
For samferdselsprosjekter er dette operasjonalisert i Statens vegvesens håndbok V712 Konsekvensanalyser, som bygger på de samme prinsippene. Det betyr at virkninger på natur, landskap, kulturmiljø, friluftsliv og lokalsamfunn skal inn i analysen på en strukturert måte – og kan i prinsippet veie tungt nok til å snu konklusjonen fra netto nåverdi.